Uteserveringen på St. Hanshaugen har veldig dårlig mat

Spørsmålet kommer mens jeg ser ned i mobilen, så jeg benytter sjansen til å late som jeg ikke hører det. Så ser jeg opp på den hyggelige bartenderen, som smiler og serverer meg ølen jeg har bestilt:

Javel, la meg høre, så vi kan forbedre oss, svarer bartenderen. Forbilledlig reaksjon, selvsagt. Kanskje kan kjøkkenet faktisk komme seg etter litt innkjøring og innspill fra gjestene. Det trengs.

Det første vi smaker på lar seg rett og slett ikke spise. Små kuber med tett og oppsiktsvekkende tørt brød (69 kroner med aioli). Det er hardt i kantene og knudrete i loffen.

Det er rett etter jobb og få gjester. Men det går 20 minutter fra vi bestiller via en QR-kode til maten kommer.

Maten produseres i en matbil. Drikke må bestilles i baren. I en forseggjort container, med sitteplasser på taket, har de alle rettigheter og litt forskjellig øl på tapp.

Her er det risiko for kaos en lørdag i solsteiken, tenker jeg. Den viktigste suksessfaktoren blir nok at ølen er kald og at køen går fort. For uteserveringen på St. Hanshaugen er en åpenbar vinner i godværet.

Likevel har stedet vært en overraskende hard nøtt å knekke. Plassen er blitt drevet på midlertidige kontrakter i over 80 år. Mange har prøvd å skape noe her, men feilet. I lange perioder har det stått tomt og forsøplet.

Høyre og Venstre gikk til valg på å bygge en varig helårsservering. Vant de valget, skulle de lyse ut arkitektkonkurranse. Nå er dette nedprioritert.

Inntil videre er det Haugen som har tatt over stafettpinnen. Det beste de har å by på, er nok pommes frites (69 kroner). Sprø og gode. Aiolien er streit og Heinz-ketchup liker de fleste.

Ellers prøver vi oss på en godværsklassiker: Skagensandwich (210 kroner). Og angrer.

Reker, løk, majones og urter ligger på et salatblad. Det ser riktig pent ut. Men brødet er knusktørt og rekene knudrete.

Jammen virker det som at de store krutongene i cæsarsalaten (205 kroner) er laget av tørt, stivt brød også. I skålen får vi også tørr kylling. Parmesanen kommer i små klumper, kanskje revet i en foodprocessor. Ellers består retten av isbergsalat og en tam dressing.

Cheeseburgeren (240 kroner med fries og aioli) er litt bedre. Men bare fordi kjøttet er passe stekt og bbq-dressingen er god.

Cheddarosten er ikke helt smeltet. Ellers ser den lille burgeren stusslig ut på stor tallerken. Det faller ut biter av isbergsalat. Jeg synes denne krispe salaten er god på burger, men den er langt penere i større blader.

Når vi i Vink anmelder serveringssteder, er det maten og servicen som veier tyngst. Når jeg sammenligner med lignende tilbud, må det bli en toer for Haugen. For eksempel har Mad Love på Bislett god pizza direkte fra en matbil. Ølen fra containerbaren ved siden av Mad Love, drevet av Polett, er like kald som på St. Hanshaugen.

Felles for slike uteserveringer er at de gjerne bruker app eller QR-kode for bestilling. Det er praktisk for dem, men knotete for gjestene. Særlig når ikke mat og øl har samme system. Og når solen skinner i mobilskjermen.

Men Haugen er like fullt et bra sted å være og drikke. Omgivelsene er grønne og solforholdene gode. Det er ryddig, og (hage-) møblene er flunkende nye.

Dessuten er det uttalt hundevennlige, og man kan lett rulle inn en barnevogn (men de har foreløpig ikke barnestol).